Her deler vi nyheter, kommentarer, artikler og annet stoff som kan være av interesse for våre medlemmer og andre interesserte.
Hermetismen forteller oss om de 7 hermetiske prinsipper eller lover som styrer i vårt univers. Et av disse prinsippene er loven om at Alt vibrerer eller er i bevegelse. Alt som finnes på det åndelige (sjelelige), mentale eller fysiske plan er i bevegelse. Det vil si at alle tilstander av former vibrerer i millioner av forskjellige grader av frekvenser. Den lærer oss at avhengig av hastigheten på bevegelsen kan en følge spiralene av frekvenser fra Ren Ånd (det som Rosenkors-Tradisjonen kaller Sjel) eller til den Groveste Materie. Videre at den aller hurtigste vibrasjonen beveges så hurtig at den ser ut til å ikke bevege seg; være i ro, akkurat det samme som den tregeste vibrasjonen beveges så sakte at den også ser ut til å være helt i ro.
Rosenkors Ordenen arrangerer hvert år fjellturer, der både medlemmer og ikke medlemmer kan delta. Jeg har selv ikke deltatt på disse turene, men går turer i fjellet på mitt hjemsted. På mine turer i fjellet filosoferer jeg mye og her er mine tanker om det å bevege seg i fjellet.
Kjære leser, noen av dere har kanskje hørt og lest litt om Kabbalah eller kanskje fått med dere nyhetsflash hvor vi hører om kjendiser på weekend kurs i Kabbalah. Min erfaring er at det hjelper ikke å pugge eller lese seg opp på kort tid i Kabbalahen. Den må erfares, oppleves og leves. Kabbalah er det hebraiske ordet for å ta imot og dette kan vi gjøre gjennom meditasjon, visualisering, kontemplasjon, affirmasjon og bønn. F.eks. visualisering på tiltagende måne kombinert med tilhørende vokalintonering har styrket min intuisjon. Jeg hører til de som mener at det er bedre å trene opp intuisjon enn klarsyn. For øvrig et potent tema drøftet av store kabbalister opp gjennom alle tider.
En av de søylene som Rosenkorsordenen bygger på, er Hermetismen. Sentralt i denne er alkymi.
Det har tidligere på disse sidene vært beskrevet hva alkymi går ut på, og prinsippene rundt dette, så jeg vil denne gangen ikke gå så dypt gjennom det, men snarere prøve å gi et inntrykk av hvordan alkymistens hverdag kunne arte seg.
Det går et TV-program for barn og unge i Norge som heter Nysgjerrigper (svenske lesere kjenner igjen ordet nysgjerrig som nyfiken. Nysgjerrigper er et «løst og ledig» kalleavn på en som er nysgjerrig). Programmet tar for seg naturvitenskapelige oppdagelser og formidler det på en underholdende måte til yngre mennesker. Nysgjerrigper har imponerende lang fartstid, selv til norsk, statsautorisert program å være, og jeg var så heldig å få med meg dette programmet som barn, hvor det nesten fungerte som en knagg for en identitetssøken hos meg. Jeg husker jeg så ut på trærne fra soverommet mitt en morgen og tenkte; jeg er en nysgjerrigper!
